EU ønsker å digitalisere Schengen-visumsøknaden

Kommisjonen foreslår i dag å digitalisere Schengen-visumprosedyren, erstatte visumetiketten og gjøre det mulig for reisende å sende inn visumsøknaden sin online gjennom en europeisk nettbasert visumplattform. Digitalisering vil gjøre det lettere å søke om Schengen-visum og visumet vil bli sikrere og dermed mer tyveri- og svindelbestandig.
Kommisjonen-von der Leyen har satt seg som mål å gjøre Unionens visumpolitikk til et mer moderne, kundevennlig og sikkert verktøy for å administrere tredjelandsborgeres reiser til Schengen-området. For dette formål har Kommisjonen vedtatt forslag om modernisering av visuminformasjonssystemet, den pågående utviklingen av inn-/utreisesystemet og reiseinformasjons- og reiseautorisasjonssystemet (ETIAS) og implementeringen av den nye visumkoden, inkludert artikkel 25a om samarbeid når det gjelder oppkjøp.
Ved revisjonen av EU-visumkoden i 2019, ga Europaparlamentet og rådet uttrykkelig uttrykk for at de ønsker å utvikle en felles løsning som vil tillate digitale søknader om Schengen-visum i fremtiden og fullt ut innlemme den siste juridiske og teknologiske utviklingen. Under COVID-19-pandemien ble det søkt om og utstedt færre Schengen-visum over hele verden, delvis på grunn av vanskelighetene med å motta visumsøkere på konsulater og visumsøknadssentre. Dette fikk medlemsstatene til å oppfordre Kommisjonen til å fremskynde digitaliseringen av visumprosedyrene. Migrasjons- og asylpakten presentert av Kommisjonen i september 2020 setter en frist til 2025 for full digitalisering av visumprosedyren, inkludert innføring av digitalt visum og muligheten til å søke om visum på nett.

I prinsippet vil alle visumsøknader sendes inn digitalt via EU-visumsøknadsplattformen, men i enkelttilfeller kan søkere fortsatt sende inn en papirsøknad til et konsulat eller et visumsøknadssenter dersom hjelpen de mottar på EU-visumsøknadsplattformen (via chatteboks og i vanlige spørsmål) eller mottatt fra familie eller venner er ikke tilstrekkelig for å sende inn søknaden online. Spesifikke bestemmelser vil også gjelde i tilfelle av humanitære årsaker. Familiemedlemmer til borgere av EU/Europeiske økonomiske samarbeidsområde som benytter sin rett til fri bevegelse, vil også fortsatt kunne sende inn søknaden på papir. 

Alle søkere vil kunne fullføre søknaden sin fullstendig online (fyll ut søknadsskjemaet, betal visumgebyret, last opp støttedokumenter og sjekk om biometrien fortsatt er gyldig). Imidlertid vil førstegangsreisende og søkere hvis biometri har utløpt, fortsatt måtte presentere biometrien personlig på konsulatet eller visumsøknadssenteret. De kan bestille den timen online.

Et visum utstedt på papir er mer utsatt for svindel og tyveri og utgjør derfor en risiko for EUs sikkerhet. Det digitale visumet vil være en slags elektronisk fil i Visuminformasjonssystemet og vil derfor ikke lenger ha noen fysiske egenskaper som kan tukles med.

Digitaliseringsforslaget vil gjøre det enklere å søke om visum, men endrer ikke vilkårene for innlevering av søknaden og behandlingen av den.

Plattformen skal bygges og administreres av eu-LISA, det europeiske byrået for operativ styring av store IT-systemer innen området frihet, sikkerhet og rettferdighet. Det er kommisjonens ansvar å sørge for at den generelle visuminformasjonen på plattformen er oppdatert.

For det første sjekker søkere på EUs visumsøknadsplattform om de trenger visum. I så fall oppretter de en sikker konto, fyller ut et søknadsskjema og laster opp de nødvendige dokumentene. De betaler deretter visumavgiften online og sender inn søknaden. Det er Schengen-landet der reisens hovedmål ligger, er ansvarlig for å behandle søknaden. Søkerne kan sjekke status for søknaden sin gjennom plattformen og motta statusvarsler. Når visumet er godkjent, kan søkerne få tilgang til visumet sitt online. Om nødvendig kan de også forlenge visumperioden på nett.

Fordelen med én enkelt søknadsplattform er at søkere vil finne én harmonisert og sømløs søknadsprosedyre, uavhengig av hvilket Schengen-land de ønsker å besøke. De kan få tilgang til alle innsendte søknader på ett sted. Det vil ikke være tilfelle med separate nasjonale portaler per medlemsstat. Søkerne må da følge forskjellige prosedyrer og bruke forskjellige systemer for å se sine tidligere søknader.

Kommisjonen foreslår å fase ut disse nasjonale portalene og erstatte dem med én enkelt applikasjonsplattform på EU-nivå. Kommisjonen har valgt å la medlemslandene bli med i plattformen så snart den er operativ og senest fem år etter etableringen. Denne overgangsperioden lar medlemsstatene gradvis fase ut sine nasjonale instrumenter og gjøre overgangen til EUs visumsøknadsplattform på en fleksibel måte.

EU-visumsøknadsplattformen vil være en del av det nylig reviderte visuminformasjonssystemet, som nylig har blitt modernisert og inkluderer avanserte sikkerhetstiltak for databeskyttelse (formålsbegrensning, begrenset oppbevaringsperiode).

Begge systemene tar sikte på å lette reiser til Schengen-området og samtidig styrke sikkerheten i Schengen-området. Det foreslåtte initiativet gjelder visumpliktige tredjelandsborgere, dvs. tredjelandsborgere som trenger å søke om visum for opphold i Schengen-området som ikke overstiger 90 dager i en 180-dagers periode. ETIAS betjener tredjelandsborgere som er unntatt fra visumplikten, men som må søke om reisetillatelse før de reiser.

Kommisjonens forslag skal nå behandles i Europaparlamentet og rådet. Basert på Kommisjonens forslag vil medlemslandene ha fem år på seg til å gå over til den felles nettbaserte visumplattformen. Basert på resultatet av forhandlingene mellom medlovgiverne, kan utviklingen av plattformen starte i 2024 og settes i drift i 2026. Gitt den femårige overgangsperioden, kan alle medlemsland begynne å bruke plattformen i 2031.

Når forslaget er vedtatt, vil det bli implementert av landene som fullt ut anvender Schengen-regelverket: EU-27 (unntatt Irland og Bulgaria, Romania, Kroatia og Kypros, da disse landene ikke fullt ut anvender Schengen-regelverket) + Island, Norge, Liechtenstein og Sveits. Dette er totalt 27 land. Bulgaria, Romania, Kroatia og Kypros anvender ikke Schengen-regelverket fullt ut, utsteder ikke Schengen-visum og har ikke tilgang til visuminformasjonssystemet. Derfor vil de ikke anvende dette forslaget, som gjelder utstedelse av Schengen-visum.