De Schengen sone er i et område Europa der 27 land har avskaffet sine indre grenser for å tillate fri bevegelse av mennesker og varer. Dette konseptet, som har blitt symbolet på europeisk forening, har utviklet seg betydelig siden det ble opprettet i 1985. I denne artikkelen skal vi se nærmere på historien, opprinnelsen, nåtiden og fremtiden til Schengen-sonen.
De 27 Schengen-land som er en del av Schengen-området er: Belgia, Nederland, Luxembourg, Tyskland, Frankrike, Spania, Portugal, Italia, Østerrike, Hellas, Danmark, Sverige, Finland, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia, Ungarn, Malta, Island, Norge, Sveits, Liechtenstein og Kroatia .
Hensikt og fordeler med Schengen
Millioner av mennesker krysser en indre EU-grense hver dag. Fri bevegelse gir ulike rettigheter til ulike grupper av mennesker, alt fra turister til familier.
Alle EU-borgere kan med en gyldig pass eller identitetskort for å oppholde seg i et annet EU-land som turist i maksimalt tre måneder. I tillegg har de rett til å bo i et annet EU-land for arbeid og nyte samme behandling som innbyggerne i det landet.
Entreprenører drar nytte av etableringsfriheten, som gjør det lettere for dem å etablere og utvide sin virksomhet i andre EU-land. Studenter har rett til å studere i ethvert EU-land, noe som gir dem tilgang til et bredt spekter av utdanningsinstitusjoner og studiemuligheter.
Å stenge EUs indre grenser vil medføre betydelige kostnader og hemme 1,7 millioner menneskers grensependling. Å opprettholde åpne indre grenser er derfor svært viktig for å støtte hverdagen og økonomisk samarbeid i EU.
Historie og opprinnelse til Schengen-sonen
Schengen-sonen er oppkalt etter landsbyen Schengen i Luxembourg, der Schengen-avtalen ble undertegnet 14. juni 1985 av fem av de da ti medlemslandene i Det europeiske økonomiske fellesskap (EEC): Belgia, Tyskland, Frankrike, Luxembourg og Nederland. Avtalen, som trådte i kraft 26. mars 1995, hadde som mål å oppheve indre grenser mellom undertegnende land og skape en felles ytre grensepolitikk. Dette vil fremme fri bevegelse av mennesker og varer og bidra til økonomisk vekst og integrering.
Siden opprettelsen har Schengen-området utvidet seg jevnt, med nye medlemmer fra både Europeiske union (EU) og utover. I 1997 ble Schengen-avtalen integrert i EU-retten ved Amsterdam-traktaten. Antallet deltakerland vokste jevnt og trutt, og i dag omfatter området 27 land, inkludert noen ikke-EU-land som Norge, Island, Sveits og Liechtenstein.
Tilstede
Schengen-sonen har det reise innen Europa betydelig tilrettelagt og bidratt til økonomisk vekst og samarbeid. Fjerningen av grensekontrollene har stimulert bevegelse av mennesker, varer og tjenester og fremmet turisme. I tillegg har Schengen-politikken ført til tettere samarbeid innen politi, justis og immigrasjon.
Likevel har Schengen-området også møtt utfordringer, som migrasjonskrisen i 2015 og dens ettervirkninger. Noen land har midlertidig gjeninnført grensekontroll for å håndtere tilstrømningen av flyktninger og migranter. I tillegg har Covid-19-pandemien ført til midlertidige restriksjoner på fri bevegelse innenfor Schengen-sonen, med mange land som stenger grensene for å begrense spredningen av viruset.
Fremtiden til Schengen-sonen
Schengen-områdets fremtid vil i stor grad avhenge av hvordan deltakerlandene takler utfordringene med migrasjon, sikkerhet og samarbeid. Her er noen nøkkelaspekter som kan forme fremtiden til Schengen-området:
- Migrasjonspolitikk: Å finne en balansert og bærekraftig løsning på utfordringene med migrasjon og asyl er fortsatt en prioritet for Schengen-landene. EU vurderer sitt migrasjons- og asylsystem for å sikre at det er effektivt og rettferdig for alle involverte parter. Bedre samarbeid og ansvarsfordeling mellom Schengen-landene kan redusere presset på yttergrensene og bidra til en mer stabil migrasjonspolitikk.
- Sikkerhet og grenseforvaltning: Den økende trusselen om terrorisme og organisert kriminalitet krever et tettere samarbeid mellom Schengen-landene innen sikkerhet og grenseforvaltning. Forbedring av informasjonsutvekslingen, styrking av samarbeidet mellom politi og rettsvesen og modernisering av grensekontrollsystemene er noen av tiltakene som kan bidra til å ivareta sikkerheten innenfor Schengen-området.
- Utvidelse av Schengen-sonen: Selv om Schengen-sonen i dag omfatter 27 land, er det fortsatt noen få EU-medlemsland som venter på tiltredelse, som Bulgaria og Romania. Å inkludere disse landene i Schengen-sonen vil ytterligere fremme europeisk integrasjon og utvide den frie bevegelsen av mennesker og varer.
- Teknologisk innovasjon: I den digitale tidsalderen vil Schengen-området måtte utnytte mulighetene teknologien gir for å gjøre grenseforvaltningen mer effektiv og sikker. Bruk av avanserte teknologier, som biometrisk identifikasjon og smarte grensesystemer, kan bidra til å balansere behovet for sikkerhet og sikre fri bevegelse av mennesker.
For å oppdage kriminelle, terrorister eller andre som utgjør en risiko, blir reisende som normalt ikke bruker visum screenet før de kommer inn i EU. Dette gjøres ved å bruke det Europeisk reiseinformasjons- og autorisasjonssystem (Etias). Disse kontrollene kan begynne allerede i 2023.
I tillegg har MEP-er godkjent planer om å gi European Border and Coast Guard Agency et stående korps på 2027 10.000 grensevakter innen XNUMX for å styrke Europas sikkerhet.
Konklusjon
Schengen-sonen har gjennom årene hatt stor innflytelse på europeisk samarbeid og integrasjon. Mens det gjenstår utfordringer, som migrasjon, sikkerhet og å sikre samarbeid mellom deltakerlandene, vil Schengen-området sannsynligvis fortsette å utvikle seg og tilpasse seg endrede omstendigheter. Å ta tak i disse utfordringene vil gjøre det mulig for Schengen-området å opprettholde og styrke sin rolle som et symbol på europeisk forening og fremgang.
Relaterte innlegg:
