EU-kommisjonen har presentert en ny strategi for å åpne verdens største rom for gratis reiser – den Schengen-området – sterkere, tryggere og mer spenstig. Denne strategien tar sikte på bedre forvaltning av EUs ytre grenser, intern styrking av Schengen-området, bedre beredskap og styringsstruktur og utvidelse til alle EU-land.
Mer enn 420 millioner mennesker bor i Schengen-området, fordelt på 27 land. Avskaffelsen av indre grensekontroller mellom Schengen-landene er en integrert del av den europeiske livsstilen: nesten 1,7 millioner mennesker bor i ett Schengen-land og jobber i et annet. Innbyggerne har bygget livene sine rundt frihetene som Schengen-området tilbyr: hver dag reiser 3,5 millioner mennesker mellom Schengen-land.
Schengen-områdets historie
For mer enn 36 år siden ble fem medlemsland enige om å avskaffe kontrollen ved sine felles grenser. I dag er 26 europeiske stater en del av Schengen-området uten indre grensekontroll. Schengen-området består av alle EU-land unntatt Bulgaria, Romania, Kroatia, Kypros og Irland. Det inkluderer også fire ikke-EU-land: Island, Norge, Sveits og Liechtenstein.
Fri bevegelse viktig for bedring etter koronakrisen
Fri bevegelse av mennesker, varer og tjenester er i hjertet av EU og avgjørende for Europas utvinning fra krisen forårsaket av koronaviruset. Med den nye strategien tar kommisjonen oversikt over utfordringene Schengen-området har stått overfor de siste årene og kartlegger en vei videre som høster fordelene av Schengen bli bevart. Felles handling er nødvendig på unionsnivå for å sette EU-landene i stand til å møte dagens utfordringer.
Pilarene i Schengen-området
Den riktige funksjonen av Schengen-området hviler på tre pilarer: effektiv forvaltning av EUs ytre grenser, styrking av interne tiltak for å kompensere for mangelen på indre grensekontroller (spesielt innen politisamarbeid, sikkerhet og migrasjonsstyring) og garanti for besluttsomhet og godt styresett, inkludert gjennomføring av Schengen. For å fremme gjensidig tillit til implementeringen av Schengen-reglene presenterte kommisjonen også en forslaget revidere Schengen-evaluerings- og overvåkingsmekanismen.
Strategimål:
- Sikre effektiv forvaltning av EUs ytre grenser gjennom det europeiske grense- og kystvaktkorpset som er i ferd med å ta form, ved å gjøre informasjonssystemene for grense- og migrasjonshåndtering interoperable innen 2023, og med et forslag som snart skal presenteres for digitalisering av visumsøknader og reisedokumenter. Kommisjonen oppfordrer også medlovgiverne til raskt å vedta forslaget om screening av personer som krysser grensen uten autorisasjon, som er en del av den nye pakten om migrasjon og asyl.
- Styrke Schengen-området internt, ettersom tett samarbeid mellom medlemsstatene for å forebygge og motvirke trusler mot sikkerheten er avgjørende for å opprettholde og kompensere for fraværet av indre grensekontroller. De nye initiativene inkluderer en EU-kode for politisamarbeid, et forbedret «Prüm-rammeverk» for utveksling av informasjon om DNA, fingeravtrykk og kjøretøyregistrering, og en utvidelse av bruken av forhåndsutstedt passasjerinformasjon til flyvninger innenfor Schengen-området. Den nye pakten om migrasjon og asyl, når den er vedtatt, vil også gi en felles tilnærming til migrasjonshåndtering, et aspekt som er viktig for at Schengen-området skal fungere.
- Forbedre beredskap og styring: Kommisjonen foreslår en i dag revisjon av Schengen-evaluerings- og overvåkingsmekanismen (se nedenfor). Den vil også innkalle regelmessige Schengen-fora for å fremme politisk dialog om felles spørsmål på grunnlag av de årlige rapportene om Schengens tilstand. Senere i år vil kommisjonen legge frem et forslag om å revidere Schengengrensekoden med sikte på å gjøre Schengen mer motstandsdyktig mot alvorlige trusler. Ved å gjøre det vil den sikre tett koordinering og sikre at gjeninnføring av indre grensekontroller forblir en siste utvei. Kommisjonen vil også presentere en beredskapsplan for å reaktivere det vellykkede systemet med "grønne baner" for uavbrutt godstrafikk i tilfelle fremtidige kriser. Til slutt vil Kommisjonen samarbeide med medlemsstatene om langsiktig gjeninnføring av indre grensekontroller.
- Utvide Schengen-området: fremtiden til Schengen må dreie seg om utvidelse til å omfatte EU-medlemsstater som ennå ikke tilhører Schengen-området. Dette er både en berettiget forventning og en juridisk forpliktelse for de landene som anses klare til å bli med.
Kilde: Europeiske union – publiseringsdato: 7. juni 2021 – Ingen rettigheter kan utledes fra denne artikkelen.
Relaterte temaer:
